Vidare oppdatering av turen

Fredag 20.02.09

Hei hå.. I dag forflytta vi oss fra Nyeri til Nakuru. De fleste har blitt friske, men Aarthun er fortsatt syk. Dopapir hamstres i rikelige mengder. Første stopp var ved Thomson’s Falls. Et kjempeflott fossefall hvor vi tok en del bilder. Det var noen afrikanere som hadde kledd seg ut, men de skulle ha penger for bilder. Det er klar overvekt av sunnmøringer på turen, så det sier seg selv at pengene ble i lomma. Salgstriks er noe de ikke kan her i Afrika. Hvor vi enn går blir vi ”overfalt” og vi mister kjøpelysten.

Neste stopp var lunchpause på et flott hotell i Nakuru. Vi betalte 600 shilling (60kr) for lunchbuffë pluss drikke. Ikke noe å klage over selv for sunnmøringer. Etter enda en runde på do (denne gangen ikke bare Aarthun) var vi klare for å utforske Menengai Crater. Det var kun Odd Ragnar som kunne se konturene etter et krater. Etter mye peking og forklaringer gikk det også opp for resten av gjengen. Utrolig å se hvordan naturkreftene er med på å forme naturlandskapet. Her var det også boder hvor vi fikk kjøpt saker og ting.

Veien videre gikk til Lord Egerton sitt slott. Kort fortalt bygde han et hus til forloveden sin, men hun var ikke fornøyd med det. Det var alt for lite så lorden bygde et mye større og finere slott. Det hele endte med at jenta fortsatt ikke var fornøyd, så Lord Egerton ble ungkar og markerte dette med å nekte kvinner adgang til sitt område. Begge husene han hadde bygd var flotte, så vi konkluderte med at det var lorden det var noe galt med. Visse ting kan ikke kjøpes for penger om man er Lord eller ikke.

”I give u a good price”… Nå var galskapen i gang. Tidligere på reisen hadde vi oppdaget et marked og nå var tiden inne for å svi av litt penger. ”Come here, come here. Take a look at my shop…” Markedet var ikke så stort, men på grunn av maset ble det nok… Særlig for Nauste, hehe.. Til slutt slo han etter en selger og smalt igjen bildøra. Nok får være nok. Det skal nevnes at episoden ikke har satt varige mën, og at han nå er i god behold. Afrikanse spesialiteter sto på innkjøpslista til de fleste. Etter besøket på markedet kan det ikke være så mange ting igjen på lista.

Dagen ble avsluttet på Stem Hotel. Middagen var så som så, men alle tok kvelden tidlig…

Hilsen Heidi og Sindre.



Torsdag 19.02

Gahtahiti tefabrikk!

I dag var det på tide med deling av gruppa. Dei som skulle på Mt. Kenya hadde fått fritak frå besøket på tefabrikken, slik at dei kunne sove lenge. Og liksom syke seg opp til den store fjellturen. Vi andre morgonfuglane sto opp med friskt mot til avreise klokka 8. Etter ein nydeli frukost med opp til fleire egg på nokre personar, var vi klar for tefabrikk.

Tefabrikken var eit ganske så interessant besøk. Vi fekk ein grundig gjennomgang av korleis ein lagar te. Steg for steg. Alt frå tørking til kutting, deling og riving av blada. Til slutt fekk vi ta del i tesmaking. Ein mann viste oss nøye korleis dette skulle gjerast før nokre av oss prøvde. Det var veldig viktig at vi ikkje skulle prate mens vi prøvesmakte på teen, men dette var heller vanskeleg for oss…. ”Innsupings metoda” som vi skulle bruke var at vi skulle trekkje inn pusten mens vi drakk. Litt hosting og harking vart det i starten, men etter kvart fekk vi draget på det.

Heilt til slutt i besøket køyrde vi til ein av gardane som plukkar og leverar te til fabrikken. Her fekk vi sjå korleis planta såg ut og korleis plukkemetoda var. All ære til plukkarane for korleis dei klarer å plukke i eit slik tempo som dei gjer. Og den store korga dei plukkar oppi har dei på ryggen medan dei ber den med haudet!

Før vi reiste tilbake til hotellet tok vi ein pitstopp i byen der vi kunne ete lunch. Alle var klar for pizza, utanom Odd Ragnar. Vi bestilte pizza og samtlege vart vell skuffa, utanom Odd Ragnar som hadde bestilt seg noko heilt anna. Heldigvis for han!

Resten av dagen bestod for det meste soling og avslapping. Dei fleste av jentene nytta seg av det gode og billege spa og massasje anlegget som var på hotellet, og dei følte seg som nokre nye personar igjen!:)

Kristin og Øyvind


Onsdag 18.februar

Skulebesøk i Muranga
“Kathatia Secondary School”

I dag reiste vi frå Amani Centre (Nairobi) kl 08.00, og sette kursen mot Muranga. Vi skulle i utgangspunktet vere framme kl 10, men på grunn av hyppige dobesøk og magesjau blei vi litt forsinka. 5 personar vart så dårlege at dei måtte stå over skulebesøket. Det blei derfor litt forandring på undervisningsgruppene.

Då vi kom fram til skulen blei vi godt motekne av elevane og lærarane. Vi song nok ein gong ”Ja vi elsker”, og det såg ut som at dei likte det. Smilte gjorde dei i alle fall J Etterpå fekk vi høyre den kenyanske nasjonalsongen. Lærarane på skulen var veldig hyggelege, og vi følte oss highly welcome!

Undervisningstimen gjekk veldig bra, til trass for omplassering på gruppene. Dramatisering av ”Bukkane Bruse” falt også denne gang i smak. Spørsmåla vi fekk varierte frå korleis styresettet i Noreg var oppbygd, til korleis vi kom oss fram på vegane om vinteren. Spørsmåla var mange og gode. Etter undervisninga fekk vi lunsj og intervjutid med lærarane. Noko anna vi la merke til var det gode arbeidsmiljøet blant lærarane. Stemninga var positiv. Tilslutt fekk vi omvisning på uteområdet. Der hadde dei blant anna geit, gris, banantre og teplanter.

Etter skulebesøket gjekk turen vidare til ein Kaffifabrikk. Der fekk vi sjå nærmare på prosessen frå plukking til tørking. Deretter kjørte vi i 2 timar, før vi kom til ”Green hills hotell” i Nyeri. Der møtte vi resten av gjengen.


Og her fortsetter dagens blogg på bokmål. Vi syke og svake venta på et hotell i Mutranga hvor slagere fra 80-tallet gjorde det noe vanskelig å slappe helt av. Bananer og vann gikk ned på høykant og vi fikk i oss litt energi. Enkelte begynner å bli ganske så slitne av å ikke ha fått i seg noe særlig med næring, men heldigvis er ingen alene om å føle seg redusert. Det er bare å roe ned og bli friske! Litt galgenhumor skadetr heller ikke. Kjedelig å gå glipp av skolebesøk, men litt magetrøbbel hører vel kanskje med på en måneds opphold i Afrika. Hakuna matata!

Ida Marie og Marita



Tirsdag 17.februar

Det var en klar gjeng som gledet seg til å fortsette der vi slapp I går. Grunnet stor terrorist-virksomhet hos enkelte, var vi fortsatt bare rundt halvparten som kunne møte opp på Kenyatta, et lyspunkt var det imidlertidig, og det var at Clara hadde lagt terrorist-aksjonene på hyllen, og var klar til dyst.

Dagen startet med forelesninger om kenyansk jordbruk, norsk jordbruk, før vi fikk en presentasjon om Norge. Resten av dagen gikk med til å sammenligne kenyansk jordbruk, med det norske. Vi ble delt inn i grupper bestående av 2 norske, og 2 kenyanske, og aktiviteten var stor. På slutten av dagen var det tid for musikk i kenyansk-stil, og her benyttet enkelte muligheten for å ta en dans. Både Bjørn-Gunnar og Odd-Ragnar briljerte tidvis med fantastisk rytme. Så var det tid for å ta farvel, og både telefon-nummer og epostadresser ble utvekslet. Mathias var et populært fotomotiv, og det ble mange pene bilder av en 2 meter høy Mathias, og kenyanere på 1,70. Som i går ble også dette en lang dag, så det var en sliten, men fornøyd gjeng som satt seg inn i skuta for å sette kursen tilbake til Amani.

Espen



Mandag 16. februar

Nairobi.

Tidlig på morgenen dro vi fra SMCC. Av strategiske grunner flyttet vi til Amani Conference Centre. Den lå ganske nært Kenyatta University, som vi skulle være på i to dager. Turen til Amani varte i ca 2 timer, inkludert en stopp på en bensinstasjon, da opptil flere hadde problemer med magen.

På grunn av dette problemet kunne bare drøyt halvparten av studentene opp på universitetet. Her ble vi introdusert for de kenyanske studentene, og deretter dro vi ut på en ekskursjon. Her var fokuset på kenyansk landbruk. Vi kom først til en melkebonde, og det varierte hvor stort utbyttet av dette var.

Etter lunsj dro vi videre ut på landet, og kom til en ganske velstående bondefamilie. Vi ble imponert over gjestfriheten deres, selv om teen smakte som sukkerlake med melk. Vi fikk også vite at dette var lite sukret i forhold til den teen som kenyanerne var vant til. Noen av grønnsakene minte om svært overkokte poteter, men vi var likevel takknemlige for det vi fikk.

I sekstida var det på tide å dra hjem. Vi ble ganske kjent med Kenyatta-studentene, og en av dem lærte til og med å introdusere seg selv på nynorsk. Vi skulle jobbe sammen med dem neste dag, og selv om dagen hadde vært lang og tung, gledet vi oss til det.

Når vi kom tilbake til Amani, var ikke standarden som forventet. Ett av rommene hadde mugg, og et annet hadde en do som ikke kunne trekke ned (noe som det virkelig var behov for..). Det gikk likevel greit å bytte til noen mer overkommelige rom.

Hilde og Eivind.



Sundag 15 februar

Nairobi, nearare bestemt Scripture Misson Conference Centre

Sundags morgon vakna ein gjeng (faktisk) utkvilde studentar på SMCC, klar for den fyste fridagen på turen. Med ingen planer for dagen var alle samde om sjølvgrilling ved bassenget, men fyst; klesvask! Etter to veker i eit forhaldsvis varmt og støvete Afrika hopar det seg opp med skitne anstendige skjørt, kvitskjorter og albogelonge overdelar. Alle fekk utdelt kvar sin balje og tok til å tømje varmtvasstanken i eit forsøk på å koke dei ufine underkleda.

Etter at kleda var hengde opp i solsteiken, var det endeleg vår tur. Overraskande nok fann vi denne fritida litt kjeisam, då vi ellers har blitt vande til eit tett og krevande opplegg. Det blei kompensert med aktivitetar som ”volleyball”, symjing, vasskrig og solbrenning(!!). Bjørn-Gunnar vann for øvrig prisen for beste solskilje, eller ”tanline”.

Då lønsjen var fordøyd og kroppane insmurde med aloe vera og meir solkrem, tok vi turen downtown! Her fekk vi sjå at Kenya har meir å by på en humpete vegar og glanande afrikanarar. Nairobi bydde på butikkar med tilnærma vestleg standard og flotte (og høge) bygningar. Ei av desse var Kenyatta Conference Centre på drøye 140 meter. Medan flesteparten tok heisa alle dei 28 etasjene opp til toppen, var det likevel tre spreke fjols som valde å prøve seg på trappene. Sindre, Bjørn-Gunnar og Clara kava seg opp samtlige av dei 1099 trappetrinna til toppen, og kom raude og pustande opp eit par minutt etter oss litt meir slappe i gjengen.

Deretter hoppa vi i bussen igjen og fortsatte ferda rundt i Nairobi. Vi tok turen ut av sentrum for å kike på Mathareslummen, som for øvrig er Afrikas nest største slum og tilhaldsstad for fotballaget Mathare United, som for mange er kjend for gode prestasjonar i Norway Cup.

Svolten byrja å melde seg hos mange og tida var komen for eit besøk på Carnivore, ein av Nairobis mest kjende restaurantar. Her fekk vi på spektakulert vis servert alt fra kylling til krokodille i tillegg til billige og gode drinkar. Vi fekk også prøve oss på ein spesiell ”medisin” som skulle hjelpe kjøtfordøyinga (Sprit, honning, sukker og lime!). Om den hjalp på noko anna enn promilla er uvisst, men kanskje ein trengde ein ekstra støyt for å hjelpe strutsen gjennom systemet. Enkelte i gjengen sleit fortsatt med mageproblem og valde derfor å ta turen tilbake til SMCC. Den resterende halvparten valde å væra igjen på restauranten for ekstra kos og hygge (noko det absolutt blei). Kvelden vart plutselig avbroten då me fekk ein telefon om at Leif var komen til landet og trengde nykjelen for å kome seg inn på soverommet. Den hadde sjølvsagt Bjørn-Gunnar gløymd å avlevere, og me måtte haste oss tilbake til misjonssenteret. Ein småsleten bussjåfør måtte lide seg igjennom en oppgira, sangglad og feststemd gjeng, som ikkje var like klar som Leif for senga.

Etter litt høglytt kviskring og enda litt kiking (og nedkjøling) på solskille, avslutta vi ein kjekk dag og fann køya. (Sjølv om Leif ville ha ein cognac)

Helsing ei svært solbrend Amanda