Mombasa, onsdag 25.februar

I dag gikk turen til Mombasa sentrum. Byen er veldig annerledes enn Nairobi. Her er det helt tydelig at det er swahilikulturen som gjelder. Kvinnene i Mombasa var mer tildekte, siden islam er mer utbredt her på østkysten. Bygningene er preget av indisk og arabisk stil. Utskjæringer på dører og verandaer er typisk, noe vi fikk se under omvisningen i Gamlebyen som ligger på en øy.

Før omvisningen var vi innom et Hindu-tempel. Der fikk vi se malerier på veggene som gjorde det veldig klart hva som var akseptert oppførsel og ikke. Det fantes også bilder og dekor av en mer hyggelig art. Når vi først er inne på hyggelige og uhyggelige symboler, så fikk vi i dag vite at Hitler tok hinduenes symbol og lagde hakekorset av det. Greit å få det påpekt når man til sin forskrekkelse ser en slik gulvdekor.

En hyggelig fyr viste oss rundt i Gamlebyen. Bygningene var slitte og det var tydelig at de var blitt utsatt for sjøluft over lang tid. Vi tok turen innom et marked, inn på et slakteri hvor blod fløt utover gulvet og vann ble kastet utover i et forsøk på å gjøre rent. Vi hadde ikke akkurat tatt på oss støvler, og føtter med åpne gnagsår følte seg ikke helt trygge på dette stedet som helt garantert ville blitt stengt av Mattilsynet. Men i Mombasa går livet sin gang og man lar seg ikke bekymre av møkkete benker hvor man skjærer opp dyra. Heisann! Der holder guiden opp et geitehode, vi knipser og haster videre inn til grønnsaker og krydder. Endelig fikk man tatt bilder av fargerike krydre i like fargerike bøtter. En ivrig krydderselger er nok kompis med guiden, for her ble det en lengre stopp med mulighet for å kjøpe en turistvennlig pakke med 10 krydre for 60 kr. Klart vi slo til, så fort som mulig - for det var varmt i Mombasa. Våte av svette og litt regn, brukte vi ikke lang tid på å forhandle. Ut igjen til regnværet og med beskjeden ”Come after me!” var det bare å henge på den løpende guiden i de smale gatene.

Det var tid for mat, men selvfølgelig hadde guiden vår en kamerat i en suvenirbutikk også. Tromme, sjiraff og Tusker-skilpadde var gjenstander som vakte interesse. Fornøyde med å ha fått brukt litt penger i dag også, kom vi oss videre og det ble faktisk mat. Vi fikk ommøblert restauranten slik at vi fikk et langbord, noe som ser ut til å være veldig viktig. Fellesskapet først, har vi lært. Maten var ok, og det var enkelte som drømte seg tilbake til hotellet med all inclusive.

Men det var nok ikke så dumt med litt energiinntak før vi skulle på Fort Jesus. Det er en festning som portugiserne bygde da de inntok landet og ville beskytte seg for andre som måtte ha samme interesse. Guiden viste oss kanoner, toaletter og gamle gjenstander.

Etter en svett dag som denne var det deilig å ta seg et bad i sjøen eller bassenget på hotellet. På kvelden var det underholdning i form av Pirates of Dance. Det innebar unge mennesker utkledd i piratinspirerte antrekk, hits fra 90-tallet og et svært så spennende teaterstykke. Det må nevnes at vi som satt på fremste rad opplevde noe så utrolig som å bli spurt av servitører om vi ville ha drikke (og da gjerne med alkohol). Vi konkluderte med at de måtte få folk til å bli sittende, og det ble vi. For det spørsmålet fikk vi aldri andre steder på hotellet. Alt inkludert inkluderer også servitører som somler, erfarte vi. Etter det forrykende showet ble Clara, Mathias og Ida Marie med et par andre smårare typer utpå dansegulvet og danset til ”Jambo Jambo” sammen med en av piratjentene.

En innholdsrik og varm dag!

Marita og Ida Marie

Vidare oppdatering av turen

Fredag 20.02.09

Hei hå.. I dag forflytta vi oss fra Nyeri til Nakuru. De fleste har blitt friske, men Aarthun er fortsatt syk. Dopapir hamstres i rikelige mengder. Første stopp var ved Thomson’s Falls. Et kjempeflott fossefall hvor vi tok en del bilder. Det var noen afrikanere som hadde kledd seg ut, men de skulle ha penger for bilder. Det er klar overvekt av sunnmøringer på turen, så det sier seg selv at pengene ble i lomma. Salgstriks er noe de ikke kan her i Afrika. Hvor vi enn går blir vi ”overfalt” og vi mister kjøpelysten.

Neste stopp var lunchpause på et flott hotell i Nakuru. Vi betalte 600 shilling (60kr) for lunchbuffë pluss drikke. Ikke noe å klage over selv for sunnmøringer. Etter enda en runde på do (denne gangen ikke bare Aarthun) var vi klare for å utforske Menengai Crater. Det var kun Odd Ragnar som kunne se konturene etter et krater. Etter mye peking og forklaringer gikk det også opp for resten av gjengen. Utrolig å se hvordan naturkreftene er med på å forme naturlandskapet. Her var det også boder hvor vi fikk kjøpt saker og ting.

Veien videre gikk til Lord Egerton sitt slott. Kort fortalt bygde han et hus til forloveden sin, men hun var ikke fornøyd med det. Det var alt for lite så lorden bygde et mye større og finere slott. Det hele endte med at jenta fortsatt ikke var fornøyd, så Lord Egerton ble ungkar og markerte dette med å nekte kvinner adgang til sitt område. Begge husene han hadde bygd var flotte, så vi konkluderte med at det var lorden det var noe galt med. Visse ting kan ikke kjøpes for penger om man er Lord eller ikke.

”I give u a good price”… Nå var galskapen i gang. Tidligere på reisen hadde vi oppdaget et marked og nå var tiden inne for å svi av litt penger. ”Come here, come here. Take a look at my shop…” Markedet var ikke så stort, men på grunn av maset ble det nok… Særlig for Nauste, hehe.. Til slutt slo han etter en selger og smalt igjen bildøra. Nok får være nok. Det skal nevnes at episoden ikke har satt varige mën, og at han nå er i god behold. Afrikanse spesialiteter sto på innkjøpslista til de fleste. Etter besøket på markedet kan det ikke være så mange ting igjen på lista.

Dagen ble avsluttet på Stem Hotel. Middagen var så som så, men alle tok kvelden tidlig…

Hilsen Heidi og Sindre.



Torsdag 19.02

Gahtahiti tefabrikk!

I dag var det på tide med deling av gruppa. Dei som skulle på Mt. Kenya hadde fått fritak frå besøket på tefabrikken, slik at dei kunne sove lenge. Og liksom syke seg opp til den store fjellturen. Vi andre morgonfuglane sto opp med friskt mot til avreise klokka 8. Etter ein nydeli frukost med opp til fleire egg på nokre personar, var vi klar for tefabrikk.

Tefabrikken var eit ganske så interessant besøk. Vi fekk ein grundig gjennomgang av korleis ein lagar te. Steg for steg. Alt frå tørking til kutting, deling og riving av blada. Til slutt fekk vi ta del i tesmaking. Ein mann viste oss nøye korleis dette skulle gjerast før nokre av oss prøvde. Det var veldig viktig at vi ikkje skulle prate mens vi prøvesmakte på teen, men dette var heller vanskeleg for oss…. ”Innsupings metoda” som vi skulle bruke var at vi skulle trekkje inn pusten mens vi drakk. Litt hosting og harking vart det i starten, men etter kvart fekk vi draget på det.

Heilt til slutt i besøket køyrde vi til ein av gardane som plukkar og leverar te til fabrikken. Her fekk vi sjå korleis planta såg ut og korleis plukkemetoda var. All ære til plukkarane for korleis dei klarer å plukke i eit slik tempo som dei gjer. Og den store korga dei plukkar oppi har dei på ryggen medan dei ber den med haudet!

Før vi reiste tilbake til hotellet tok vi ein pitstopp i byen der vi kunne ete lunch. Alle var klar for pizza, utanom Odd Ragnar. Vi bestilte pizza og samtlege vart vell skuffa, utanom Odd Ragnar som hadde bestilt seg noko heilt anna. Heldigvis for han!

Resten av dagen bestod for det meste soling og avslapping. Dei fleste av jentene nytta seg av det gode og billege spa og massasje anlegget som var på hotellet, og dei følte seg som nokre nye personar igjen!:)

Kristin og Øyvind


Onsdag 18.februar

Skulebesøk i Muranga
“Kathatia Secondary School”

I dag reiste vi frå Amani Centre (Nairobi) kl 08.00, og sette kursen mot Muranga. Vi skulle i utgangspunktet vere framme kl 10, men på grunn av hyppige dobesøk og magesjau blei vi litt forsinka. 5 personar vart så dårlege at dei måtte stå over skulebesøket. Det blei derfor litt forandring på undervisningsgruppene.

Då vi kom fram til skulen blei vi godt motekne av elevane og lærarane. Vi song nok ein gong ”Ja vi elsker”, og det såg ut som at dei likte det. Smilte gjorde dei i alle fall J Etterpå fekk vi høyre den kenyanske nasjonalsongen. Lærarane på skulen var veldig hyggelege, og vi følte oss highly welcome!

Undervisningstimen gjekk veldig bra, til trass for omplassering på gruppene. Dramatisering av ”Bukkane Bruse” falt også denne gang i smak. Spørsmåla vi fekk varierte frå korleis styresettet i Noreg var oppbygd, til korleis vi kom oss fram på vegane om vinteren. Spørsmåla var mange og gode. Etter undervisninga fekk vi lunsj og intervjutid med lærarane. Noko anna vi la merke til var det gode arbeidsmiljøet blant lærarane. Stemninga var positiv. Tilslutt fekk vi omvisning på uteområdet. Der hadde dei blant anna geit, gris, banantre og teplanter.

Etter skulebesøket gjekk turen vidare til ein Kaffifabrikk. Der fekk vi sjå nærmare på prosessen frå plukking til tørking. Deretter kjørte vi i 2 timar, før vi kom til ”Green hills hotell” i Nyeri. Der møtte vi resten av gjengen.


Og her fortsetter dagens blogg på bokmål. Vi syke og svake venta på et hotell i Mutranga hvor slagere fra 80-tallet gjorde det noe vanskelig å slappe helt av. Bananer og vann gikk ned på høykant og vi fikk i oss litt energi. Enkelte begynner å bli ganske så slitne av å ikke ha fått i seg noe særlig med næring, men heldigvis er ingen alene om å føle seg redusert. Det er bare å roe ned og bli friske! Litt galgenhumor skadetr heller ikke. Kjedelig å gå glipp av skolebesøk, men litt magetrøbbel hører vel kanskje med på en måneds opphold i Afrika. Hakuna matata!

Ida Marie og Marita



Tirsdag 17.februar

Det var en klar gjeng som gledet seg til å fortsette der vi slapp I går. Grunnet stor terrorist-virksomhet hos enkelte, var vi fortsatt bare rundt halvparten som kunne møte opp på Kenyatta, et lyspunkt var det imidlertidig, og det var at Clara hadde lagt terrorist-aksjonene på hyllen, og var klar til dyst.

Dagen startet med forelesninger om kenyansk jordbruk, norsk jordbruk, før vi fikk en presentasjon om Norge. Resten av dagen gikk med til å sammenligne kenyansk jordbruk, med det norske. Vi ble delt inn i grupper bestående av 2 norske, og 2 kenyanske, og aktiviteten var stor. På slutten av dagen var det tid for musikk i kenyansk-stil, og her benyttet enkelte muligheten for å ta en dans. Både Bjørn-Gunnar og Odd-Ragnar briljerte tidvis med fantastisk rytme. Så var det tid for å ta farvel, og både telefon-nummer og epostadresser ble utvekslet. Mathias var et populært fotomotiv, og det ble mange pene bilder av en 2 meter høy Mathias, og kenyanere på 1,70. Som i går ble også dette en lang dag, så det var en sliten, men fornøyd gjeng som satt seg inn i skuta for å sette kursen tilbake til Amani.

Espen



Mandag 16. februar

Nairobi.

Tidlig på morgenen dro vi fra SMCC. Av strategiske grunner flyttet vi til Amani Conference Centre. Den lå ganske nært Kenyatta University, som vi skulle være på i to dager. Turen til Amani varte i ca 2 timer, inkludert en stopp på en bensinstasjon, da opptil flere hadde problemer med magen.

På grunn av dette problemet kunne bare drøyt halvparten av studentene opp på universitetet. Her ble vi introdusert for de kenyanske studentene, og deretter dro vi ut på en ekskursjon. Her var fokuset på kenyansk landbruk. Vi kom først til en melkebonde, og det varierte hvor stort utbyttet av dette var.

Etter lunsj dro vi videre ut på landet, og kom til en ganske velstående bondefamilie. Vi ble imponert over gjestfriheten deres, selv om teen smakte som sukkerlake med melk. Vi fikk også vite at dette var lite sukret i forhold til den teen som kenyanerne var vant til. Noen av grønnsakene minte om svært overkokte poteter, men vi var likevel takknemlige for det vi fikk.

I sekstida var det på tide å dra hjem. Vi ble ganske kjent med Kenyatta-studentene, og en av dem lærte til og med å introdusere seg selv på nynorsk. Vi skulle jobbe sammen med dem neste dag, og selv om dagen hadde vært lang og tung, gledet vi oss til det.

Når vi kom tilbake til Amani, var ikke standarden som forventet. Ett av rommene hadde mugg, og et annet hadde en do som ikke kunne trekke ned (noe som det virkelig var behov for..). Det gikk likevel greit å bytte til noen mer overkommelige rom.

Hilde og Eivind.



Sundag 15 februar

Nairobi, nearare bestemt Scripture Misson Conference Centre

Sundags morgon vakna ein gjeng (faktisk) utkvilde studentar på SMCC, klar for den fyste fridagen på turen. Med ingen planer for dagen var alle samde om sjølvgrilling ved bassenget, men fyst; klesvask! Etter to veker i eit forhaldsvis varmt og støvete Afrika hopar det seg opp med skitne anstendige skjørt, kvitskjorter og albogelonge overdelar. Alle fekk utdelt kvar sin balje og tok til å tømje varmtvasstanken i eit forsøk på å koke dei ufine underkleda.

Etter at kleda var hengde opp i solsteiken, var det endeleg vår tur. Overraskande nok fann vi denne fritida litt kjeisam, då vi ellers har blitt vande til eit tett og krevande opplegg. Det blei kompensert med aktivitetar som ”volleyball”, symjing, vasskrig og solbrenning(!!). Bjørn-Gunnar vann for øvrig prisen for beste solskilje, eller ”tanline”.

Då lønsjen var fordøyd og kroppane insmurde med aloe vera og meir solkrem, tok vi turen downtown! Her fekk vi sjå at Kenya har meir å by på en humpete vegar og glanande afrikanarar. Nairobi bydde på butikkar med tilnærma vestleg standard og flotte (og høge) bygningar. Ei av desse var Kenyatta Conference Centre på drøye 140 meter. Medan flesteparten tok heisa alle dei 28 etasjene opp til toppen, var det likevel tre spreke fjols som valde å prøve seg på trappene. Sindre, Bjørn-Gunnar og Clara kava seg opp samtlige av dei 1099 trappetrinna til toppen, og kom raude og pustande opp eit par minutt etter oss litt meir slappe i gjengen.

Deretter hoppa vi i bussen igjen og fortsatte ferda rundt i Nairobi. Vi tok turen ut av sentrum for å kike på Mathareslummen, som for øvrig er Afrikas nest største slum og tilhaldsstad for fotballaget Mathare United, som for mange er kjend for gode prestasjonar i Norway Cup.

Svolten byrja å melde seg hos mange og tida var komen for eit besøk på Carnivore, ein av Nairobis mest kjende restaurantar. Her fekk vi på spektakulert vis servert alt fra kylling til krokodille i tillegg til billige og gode drinkar. Vi fekk også prøve oss på ein spesiell ”medisin” som skulle hjelpe kjøtfordøyinga (Sprit, honning, sukker og lime!). Om den hjalp på noko anna enn promilla er uvisst, men kanskje ein trengde ein ekstra støyt for å hjelpe strutsen gjennom systemet. Enkelte i gjengen sleit fortsatt med mageproblem og valde derfor å ta turen tilbake til SMCC. Den resterende halvparten valde å væra igjen på restauranten for ekstra kos og hygge (noko det absolutt blei). Kvelden vart plutselig avbroten då me fekk ein telefon om at Leif var komen til landet og trengde nykjelen for å kome seg inn på soverommet. Den hadde sjølvsagt Bjørn-Gunnar gløymd å avlevere, og me måtte haste oss tilbake til misjonssenteret. Ein småsleten bussjåfør måtte lide seg igjennom en oppgira, sangglad og feststemd gjeng, som ikkje var like klar som Leif for senga.

Etter litt høglytt kviskring og enda litt kiking (og nedkjøling) på solskille, avslutta vi ein kjekk dag og fann køya. (Sjølv om Leif ville ha ein cognac)

Helsing ei svært solbrend Amanda

Laurdag 14. februar

Fredag den 13. har passert og alle er i live. Dagens første store begivenhet var morgensafari. Alle gledet seg med tanke på at vi i går ikke fikk sett det vi aller mest hadde lyst til, nemlig løven. Fire søvnige hannløver oppfylte manges drømmer. Disse løvene var såkalte ”bachelors”, det vil si at de var uten flokk og på jakt etter en leder de kunne utfordre for å vinne herredømme. Akkurat i dag var det ikke akkurat futt i dem. De lå godt gjemt i det høye gresset hvor de nøt dagens cowboystrekk. Fine bilder ble det allikevel, og vi ble godt fornøyde. Etter å ha sett på løvene, som i den tiden vi så på dem markerte sitt territorium, var det også en blant oss som følte det samme behovet. Forbudet mot å gå ut av bilen måte vike, forretninger ble gjort, men dessverre ble regnskapet oversett grunnet manglende arkiveringsplass.

Videre humpet vi bort til neste post, hvor vi fikk se en gepardmamma og hennes baby. De lå og hvilte i skyggen av en busk, og det tok ikke lang tid før vi igjen var fremme med både kamera og kikkert. Utenom dette så vi for det meste de samme dyrene som dagen før. Det vil si krokodiller, sebraer, elefanter, perlehøner, antiloper, impala, flodhester, gribb og hundrevis av bøfler samlet i flokk. Når bøflene er samlet i flokk på denne måten vitner det om god tilgang på gress. Kanskje var det også et tegn på at rovdyr var på jakt? Alt i alt synes vi dette var en flott tur, og i de periodene hvor vi ikke hadde dyr å se på kunne vi bare nyte den flotte utsikten over savannen.

Neste sak som stod på programmet etter et velsmakende lunsjmåltid, var kjøreturen fra Masai Mara til Nairobi. Turen ble litt lenger enn forventet. Vi startet turen omkring 13.30 og kom fram mellom 19.30 og 20.00. Egentlig skulle vi vært framme mellom 18.00 og 19.00. Veiene flere plasser har blitt forbedret, men vi ble forsinket på grunn av en veltet trailer og trafikkorken dette medførte. Vi ble nødt til å ta en omvei. Mange så på dette som en ulempe siden de ville nå Nairobi fortest mulig på grunn av kvalme og magetrøbbel.

Ved ankomst Scripture Mission Conferance Centre i Nairobi fikk vi lagt fra oss tingene, og de som ville gjorde seg klar til å dra til ”Trattoria” i Nairobi sentrum. Her var det duket for en treretters Valentine’s middag med stressede kelnere. Jentene ble sjarmert i senk da gutta kom tilbake fra minibankbesoket med rode roser og et smil. Etter at magene våre var godt fylte og vi hadde gjort opp for oss, fikk vi oppleve drosjesjåførens kamp om turister, men vi fant noen som vi kunne gi vår tillit til og kom oss vel hjem.

Mathias og IngeborgJ

Fredag den trettende

I dag dro vi fra Sunset Hotel I Kisumu klokka 07.00. Målet for dagen var Masai Mara nasjonalpark. Var der ca 15.30. Rett innenfor porten ble vi møtt av sjiraffen Laffen. Alle var i ekstase. På vei til der vi skulle bo fikk vi se elefant, sjiraff, krokodille, flodhest, impala, antilope, villsvin, struts, apekatt, blå og rød firfisle osv… Vel fremme på Sarova Hotel ble vi innlosjert i telt. For en nedtur… For her var det jo bare innlagt vann, dusj, do og strøm. Alt av ypperste kvalitet! Telt i Kenya er ikke slik som vi tenker telt i Norge.

Middagen bestod av stående buffêt. Her kunne vi velge og vrake av alle slags tenkelige retter (Noe som skulle vise seg å få fatale konsekvenser neste dag). På kvelden stakk noen av oss bort på en utsiktsplass hvor de fikk se hyener. På hotellet var det utrolig flott. En liten perle midt uti ødemarken. Det gikk vakter ute på området hele natten, slik at vi følte oss trygge fra f.eks løveangrep. Lyset på området ble slukket 00.00, så da var det stille i leieren.

Vi skulle gjerne skrevet mer om safarien, men dette kommer i morgen. Stay tuned!

Hilsen Heidulf og Sindrulf (som har byttet til Kenyanske navn for anledningen).

Torsdag 12. februar

Hompittien hompetatten hompetittentei!
Målet for dagen var å kome seg til Kisumu. Vegen til Kisumu var ikkje av norsk standard. Vedlikehald av vegar er ikkje høgt prioritert. Det vil seie at det er eit og anna hull i vegen ;P. Heldigvis har vi gode sjåførar som ser hull på lang avstand.

Etter berre to timar var det klart for første pittstopp. Midt ut i skogen stoppa vi. TISSEPAUSE!! J

Den store administratoren Odd Ragnar hadde i dag planlagt besøk på fiskefabrikk. Men planen fall noko i fisk. I staden for organiserte han eit besøk på ein sukkerfabrikk. På denne fabrikken vart vi teken i mot med opne armar av ein frittalande inder. Vi fekk ein rundtur på fabrikken og lærte oss korleis ein lagar sukker. Sjefen var så engasjert og glad for besøket at han ville gi oss både brus og sukker. I vente på dette slapp vi inn i heimen hans og inn i eit rom som likna veldig på eit soverom.
Han setje på tv-en og vi håpte på ein instruksjonsfilm om sukkerproduksjon, men det varte heller indisk lokal-tv.
Vi lurte litt på kva vi hadde i vente, og lurte svært. Indaren hadde mykje på hjartet og fortalt fritt om det meste. Vi fekk svar på alt frå mafia verksemd til kor mykje han tente i året. Meir open mann skal du leite lenge etter.

Turen gjekk så vidare til lunsj på Kisumu Sunset Hotel. Det var godt med hotellmat og variasjon.
Neste programpost var fiskefabrikkbesøk. 3 mann og 2 lærarar reiste til den stengde fabrikken. Fabrikken var nemleg under oppussing og derav lite aktiv. Dette besøket enda opp i at dei ivrigaste studentane fekk eit besøk på ein brødfabrikk på kjøpet, mens resten av gjengen sat glade og fornøgde på hotellet og kosa seg med noko godt i glaset og spelte UNO.

Hotellet diska opp med turens beste middag og glade studentar heiv innpå for å gjer seg klar til morgondagens store tur!! Sjølve SAFARI!

Øyvind og Kristin

Tips frå Kristin: Ikkje sit med handa ut av vindauget, på bilen, i lengre tid, i så fall hugs då SOLKREM! J

Onsdag 11. februar

Skulebesøk i Chepareria
Propoi primary school
Onsdag 11.februar

Av Ida Marie og Marita

Dagen i dag starta med skulebesøk i Chepareria. For å komme oss dit kjørte vi ein times tid frå Kapenguria mot Chesta. Vegstandarden var ustabil, men alle dei blide og vinkande menneska vi kjørte fordi gjorde det heile ganske så morosamt.

Då vi kom fram til skulen blei vi motekne med afrikansk song. Dei var fantastisk flinke. Vi framførte ”Ja vi elsker”, noko som enda i altfor høgt toneleie. Vi hadde store problem mot slutten. Dette blei heldigvis motteke med latter. Deretter blei vi fordelt utover på 6. 7. og 8. klassingane. Alle følte at elevane på denne skulen var stille og sjenerte. Særleg i forhold til elevane på det andre skulebesøket. Engelskkunnskapane var også litt dårlege i dette omradet, men alt i eitt hadde vi eit spennande og lærerikt skulebesøk. Etter undervisninga om Noreg, fekk vi observere ein skuletime. Deretter gjekk turen mot lærarrommet. Då fekk vi kose oss med Chai (Mjølk/vatn og te), og sandwichar. Vi fekk også intervjue og snakke med lærarane. Der diskuterte vi alt frå ”ancestors” til skilsmissestatistikk i Noreg. Sjølv om den afrikanske uttalen skapte litt misforståingar, så enda det i eit svært vellukka skulebesøk. Bjørn Gunnar og Odd Ragnar såg på lærarane sine bustader medan vi studentane underviste. 6 lærarar but i lag i ei lita hytte, kor dei måtte dele senger. Tenk at dei bur slik! Skulen hadde rom for at 64 elevar kunne bu der, men i staden budde det 120 elevar der. Det vil seie to og to i kvar seng.

Etter skulebesøket kjørte vi tilbake til KBC for å ete lunsj. Deretter gjekk turen mot Kapenguria sentrum. Der møtte vi ein stor gjeng med gateborn. For oss var det eit tøft møte. Det å komme så tett inn på born som anten har rømt heime frå eller blitt kasta ut, var ei svært spesiell oppleving. Vi spanderte lunsj på dei og spelte ein nokså spennande fotballkamp mot dei. Gateborna vann med 5- 1. Det var fint å kunne hjelpe til med eit slikt ljospunkt i ein elles så tøff kvardag. På sidelinja fekk vi også oppleve mykje spesielt og forferdeleg. Kjensla av å ikkje kunne hjelpe dei akkurat der og då var vond. Synet av barn som sniffa lim og var tydeleg rusa, er ikkje til å gløyme. Opp i all elendigheita fekk vi sjå mange smil. Her i Kenya sitter smila laust til tross for dei problema som mange har.

Etter denne dagen satt vi igjen med mange sterke inntrykk som måtte bearbeidast. Slike opplevingar gløymer ein aldri.

Tirsdag 10. februar

Tirsdag morgen våknet vi til nok en solskinnsdag. En mann ved navn Peter Sikamoy holdt en forelesning til oss om Pokot - folket. Dette ble en interessant forelesning ettersom vi hadde opplevd mye av det som ble fortalt da vi var i Pokot. Etter forelesningen var det tid for lunsj og litt avslapping før turen gikk videre til Cabesi(Camel, bee and silk), som er en honningfabrikk. Sjefen for fabrikken, en sveitser gav oss et innblikk i hvordan det er for en utlending å starte bedrift i Kenya. Han la vekt på at han ville inkludere kvinner i bedriften, og fortalte oss også om utfordringene med å få akspet hos de eldre i samfunnet, som bestemmer hva som skal godkjennes, og hva som ikke skal. Etter dette besøket dro noen videre til et museum hvor de fikk se gjenstander og redskaper som Pokot-folket brukte/bruker. Her fikk vi også en omvisning i fengselet hvor kjente frigjøringskjempere som Jomo Kenyatta har sittet. Resten av dagen gikk med til middag og restitusjon.

Espen og Hanne - Sophie